Stikkordarkiv: Leveregler

Leveregler

Leveregler for de som mediterer

Når du blir innviet i Ananda Margas meditasjon vil du bli oppfordret til å sette deg inn i noen grunnleggende leveregler, kalt yama og niyama. I dag synes nok folk flest at prinsipper som dette er naturlige og selvsagte. Ananda Marga slår likevel fast at uten å ha grunnleggende moralske prinsipper klart for seg blir det umulig å meditere, ettersom sinnet da vil være for ustabilt, fordekt eller splittet til at det kan samle seg.

Yama og niyama har i årtusener vært en del av tantrisk tradisjon. De utgjør to første delene av den klassiske indiske åttefoldige yogaen; Patainjalis astaunga yoga. Disse moralske prinsippene omhandler henholdsvis indre og ytre moralsk kontroll, og består hver av fem prinsipper:

Innadrettet kontroll (yama)

Ikke skade andre eller hindre deres utvikling (ahimsa)
Dette gjelder både for tanke, ord og gjerning. I Ananda Margas filosofi åpner dette likevel for bruk av kraft hvis om nødvendig å beskytte seg eller andre mot urettmessig overmakt.

Allmennyttig og kjærlig sannhet (satya)
Bruk av ord og sinn med velferd for øyet. Vekten ligger her på «hjelpsom» sannhet. Buddha sa en gang at ord først og fremst bør være hjelpsomme for andre. I neste omgang skal det som uttrykkes være objektivt sant. Det vil si at der det er konflikt mellom objektiv sannhet og reell velferd kommer hensynet til reell velferd først; for øvrig har objektiv sannhet prioritet.

Ikke stjele (asteya)
Å la være å ta noe som tilhører en annen uten tillatelse. I dette ligger også det å ikke frarøve noen det en skylder dem. F.eks. å betale folk ordentlig eller ikke snike på trikken. Den langsiktige virkningen av å bryte dette prinsippet for en som mediterer er at en skjuler stadig mer ikke bare for andre, men også for seg selv, og utvikler på den måten en stadig mer splittet bevissthet.

Universell innstilling (brahmacarya)
Å se alt som et uttrykk for kosmisk bevissthet. Dette fremdyrker kjærlighet til alt og alt uansett rase, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn; vi er alle medlemmer av én og samme kosmiske familie.

Nøktern livsstil (aparigraha)
Å la være å samle seg mer enn det en egentlig trenger for å leve et liv i stadig utvikling. Dette har både personlige og sosiale konsekvenser. Vi blir likevel aldri tilfreds med det vi har samlet oss unødig, for sinnet vil alltid være distrahert av alle mulige slike ting som det egentlig ikke har noe fornuftig forhold til, og av den økende tendensen til å samle seg slike unødige ting. Når det gjelder det sosiale aspektet av dette så er alle fysiske ressurser begrenset; det finnes bare en viss mengde rent vann, mat, fysiske rikdommer generelt osv. Vi skylder andre å ta hensyn til dette; å samle seg mye innebærer nødvendigvis at andre ikke får tilstrekkelig.

Utadrettet kontroll (niyama)

Indre og ytre renhet (shaoca)
God hygiene vil ikke si bare å vaske kroppen sin. Indre hygiene er et resultat av det vi spiser og andre ting vi tar inn og kultiverer mentalt.

Tilfredshet (santosa)
Bare når sinnet er tilfreds er det mulig å like seg her i livet og gi andre av sin varme vennlighet og entusiasme. Dette er for en stor del forbundet med punktet om en nøktern livsstil ovenfor.

Utholdenhet / sosialt engasjement eller service (tapah)
Evnen til å kunne holde ut i motgang er vesentlig i personlig utvikling. Den beste måten å oppøve denne viktige evnen på, og samtidig lutre og rense sin personlighet, er å gjøre en innsats for andre. Å kultivere et slikt uselvisk engasjement for andre er til stor hjelp for de som mediterer.

Dyp filosofisk forståelse (svadhyaya)
Det å høre fremlagt eller selv lese inspirerende litteratur, oppløftende bøker og forstå den bakenforliggende meningen. Dette gir særlig god virkning etter meditasjon, når sinnet er mottakelig for dype tanker og høyere tenkning.

Å meditere på uendelig bevissthet (iishvara pranidhan)
Dette gir realiseringen/innsikten om at du er ett med kosmisk bevissthet. Denne oppfyllelsen gir menneskelivet virkelig stor mening.