Sitater av Shrii Shrii Anandamurti, Ananda Margas grunnlegger
Øv deg på å være som liljen som blomstrer i søla og er nødt til å holde på å kjempe for livet hver eneste dag, ved å parere, holde ut og bekjempe de voldsomme anslagene fra sølevann og stormer og byger og utallige andre av livets luner, og likevel glemmer den aldri månen der oppe. Den holder hele tiden sin kjærlighet til månen i live. Den ser ut som en ganske ordinær blomst. Det er ikke noe spesielt ved den. Og likevel har denne helt alminnelige blomsten et romantisk forhold med den store månen. På samme måte kan det være at du er et alminnelig menneske — som må gjennomleve dine dager i med- og motgang i ditt verdslige liv, men glem aldri det Høyeste Ene. Hold alle dine ønsker rettet mot Det. Hold alltid deg selv i Dets tanke. Gå dypt inn i tilstanden av den Uendelige Kjærligheten.
-Fra Subhasita Samgraha, del 3, s. 76
Du er aldri alene eller hjelpeløs; kraften som leder stjernene leder deg også.
-Fra The Great Universe
Ingen her i verden er maktesløs. Alle som er kommet hit til jorden er velsignet med kraft i en eller annen grad. Vi går, snakker, dømmer, sladrer — vi kaster bort tiden vår. Når det er tid for å arbeide sier folk at de ikke makter å gjøre jobben, men når det dreier seg om verdiløse og uverdige ting har de mengder av energi. Bruk den energien du har i størst mulig grad. Vær trygg på at hvis du bruker kraften din til noe godt og du fremdeles trenger mer, så vil det Høyeste sørge for at du får det du behøver. Alle krefter kommer fra Gud, fysiske, mentale så vel som åndelige. Herren gir disse kreftene til de som engasjerer seg i andres velferd og gjør gode handlinger. Du behøver ikke å be om krefter, det kan du overlate til det Høyeste.
-Fra Ista og Adarsha
Åndelighet er ikke et utopisk ideal, men en praktisk filosofi som kan utøves og virkeliggjøres i dagliglivet. Åndelighet står for utvikling og opphøyelse, ikke for overtro eller pessimisme. Enhver splittende tendens og gruppe- og klanfilosofi som gir opphav til hemmende trangsynthet er ikke forbundet med åndelighet og bør avvises. Bare det som gir en bred visjon bør godtas. Åndelighet godtar ingen unaturlige menneskeskapte forskjeller og skiller; den står for mangfold, for universalitet.
-Fra Idea and Ideology, s. 89
Åndelighet vet ikke av å dele opp mennesker etter hva de arbeider med her i verden. Den er universell. Den er overskridende — transcendental, Den er ikke forbeholdt fargede mennesker eller hvite mennesker eller rike eller fattige. Det er det Høyestes guddommelige gave til Sine barn. Åndelighet er altomfattende. Det er alle menneskers fødselsrett.
-Fra Supreme Expression, del 1, s. 221
Høy eller lav, opphøyd eller falt, alle er like for det Høyeste fordi himmelen finnes i Det, og helvetet er også Dets skapelse. Hvis vi sier at det Høyeste bare finnes i himmelen vil det ikke være riktig fordi Det Store finnes også i helvetet. Ingen sønner og døtre av det Høyeste er alene; det Høyeste er alltid med deg; til og med i helvetet.
Hva bør du gjøre? Du bør alltid huske at du er et barn av det Høyeste. Du må aldri tro at du er en synder, at du er en fallen. Hvis du tenker at du er en synder så innebærer det at du mediterer på synd. Og når synd er det du samler deg om, vil du bli en synder, for en blir det en tenker på, det en mediterer på. Hvis du alltid mediterer på synd: «Jeg er en synder … jeg er en synder …» så blir du til slutt en synder. Den psykologiske fremgangsmåten er å glemme dette, selv om du skulle være en synder.
Du bør tenke: «Jeg er et barn av det Høyeste.» På den måten mediterer du på det Høyeste, og en vakker dag vil du med sikkerhet bli ett med det Høyeste. Du bør si: » Jeg er Ditt barn … jeg er Ditt barn … Å Høyeste, ta meg på fanget Ditt, jeg er Ditt barn, jeg er Ditt barn .. jeg er Ditt barn …» Sånn bør du gå frem. Du bør glemme det du ikke vil ha.
-Fra et foredrag på Filippinene, 1969
De er «utdannet» som har lært mye, og har gjort bruk av kunnskapen sin i dagliglivet. Deres gode egenskaper vil jeg kalle utdannelse. -Fra Human Society, del 1, s. 56)
Virkelig utdannelse er det som fører til frigjøring. -Fra Supreme Expression, del 2, s 74
Vi bør alltid ha med oss at moral, åndelighet og menneskehet, samt en lykkelig blanding av vestlig utadvendt vitenskap og østlig innadvendt filosofi er grunnlaget for vårt utdanningssystem.
-Fra et foredrag i Calcutta, 1979
For å få et rent selv må en gå inn for saken. Denne anstrengelsen kalles sadhana, eller åndelig praksis, meditasjon. Den høyeste sadhana er den som omfatter hengivelse, handling og kunnskap. Den måtelige sadhana er den som omfatter hengivelse og handling, og den laveste sadhana er den som bare omfatter høytravende prat. Kunnskap kan ikke finnes uten handling og hengivelse — det som i så fall finnes der er avfallet av kunnskapen! En åndelig søkers evne avhenger ikke av ens ordinære eller verdslige kunnskap. Den bestemmes av hvor fast eller stødig ens kunnskap, hengivelse og handling er. Med stødighet mener jeg ubøyelig intens glød eller målbevissthet.
-Fra Subhasita Samgraha, del 2, s. 51
Fastheten i ens besluttsomhet gjør en stor. Uansett hvor liten en kan være kan en bli stor i kraft av ens besluttsomhet. Hvis du står fast på din beslutning om å virkeliggjøre målet ditt vil du bli stor. Uten en fast beslutning vil du ikke kunne oppnå noen ting.
-Fra Ananda Vacanamrtam, s. 52
Med en gang du vurderer å gjøre noe godt så ikke nøl — gjør det med en gang. Når du tenker på å gjøre noe dårlig så drøy og utsett det, slik at tanken på å gjøre det vil dø bort fra sinnet.
-Fra Supreme Expression, del 1, s. 226
Vanskeligheter kan aldri være større enn din evne til å løse dem.
-Fra Supreme Expression, del 1, s. 11)
Det er et gap mellom det første uttrykket for moral og opprettelsen av kosmisk menneskehet. Den samlede anstrengelsen for å bygge bro over dette gapet kalles sosialt fremskritt, og den forente gruppen av de som går innfor denne felles anstrengelsen vil jeg kalle «samfunnet».
-Fra Human Society, del 1, s. 11
Det menneskelige samfunnet strever uavbrutt etter å komme til en syntese gjennom analyse, til en eller annen form for enhet gjennom mangfold. De naturlige hindringene som har funnets i små klaner, trangsynte fellesskapsinteresser, geografiske avstander og hardnakket skikk og bruk — ingen slike barrierer har kunnet hindre den ufortrødne og stille bevegelsen mot et høyere mål. Dette er grunnen til at verken apartheidpolitikk, rasisme, nasjonalsjåvinisme eller regionalisme — slike relative doktriner og sosiale filosofier — har kunnet stoppe menneskesamfunnets fremgang.
Nasjonalismens avdankete tankegods er i ferd med å smuldre hen. Dagens nyoppvekkede menneskehet er innstilt på å komme et universalsamfunn i møte under en ny og større himmel. Noble og rettferdige mennesker i alle land, forent av felles anliggende, ivrer etter å proklamere med én røst og med ett sinn, til en og samme melodi, at menneskesamfunnet er ett og udelelig. I denne helt samlede og store stemmen ligger verdien av og budskapet om evig humanisme.
-Fra Human Society is One and Indivisible
En hører ofte at det og det landet aldri var så samlet som under krigen. Årsaken til det er fedrelandskjærlighet, men i større grad fordi alle enkeltmenneskene der hadde et felles ideal — et mål som ble virkelighet i møte med krigens farer. Dette felles idealet er imidlertid alltid bare midlertidig og forsvinner i takt med at krigsfaren avtar.
I vårt Ananda Marga blir kimen til et felles ideal sådd helt fra begynnelsen av et barns liv. Når barnet er fem år gammel, når det har fått en første forståelse av sine omgivelser, blir det gitt tanken om Kosmisk Bevissthet. Hele Ananda Margas samfunn er på den måten basert på et felles ideal der målet er den Høyeste Bevissthet. Et slikt ideal vil ikke fordufte som det felles idealet om å møte krigsfarer; enheten i et samfunn grunnlagt på idealet om Kosmisk Bevissthet vil vare evig.
I vårt Ananda Marga, har vi et felles ideal selv på det økonomiske området, ettersom all eiendom på jorda skal deles mellom alle samfunnets medlemmer. Denne forståelsen skapes i hvert medlem i og med den sang som synges når medlemmer av Ananda Marga møtes for å meditere sammen:
Sam’gacchadhvam’ sam’vadadhvam’ sam’ vo mana’m’si ja’nata’m,
Deva’bha’gam’ yatha’pu’rve sam’ja’na’na’ upa’sate.
Sama’nii va a’ku’tih sama’na’ hrdaya’nivah,
Sama’namastu vo mano yatha’ vah susaha’sati.
«La oss bevege oss sammen, la oss bære den samme tanken, la oss komme sammen for å lære hverandre å kjenne,
La oss dele vår rikdom uten å skape forskjeller mellom oss, som fortidens vise, slik at alle kan glede seg over skapelsen.
La våre ambisjoner forenes, la våre hjerte være uatskillelige,
La våre sinn bli som Ett, så vi kan leve i harmoni og bli ett med det Høyeste.»
-Fra Tattvika Praveshika
I og omkring oss i dag hersker det mange splittende tendenser som deler menneskeheten i gjensidig motstående grupper. Åndelighet må til for å fostre en naturlig affinitet blant folk, for å samle hele menneskeheten. Tilnærmingen til åndelighet må skje på en psykologisk måte. Gjennom rasjonell analyse må menneskene lære å kjenne det forholdet det har til Gud og innse hvor mye dette mest elskede Vesenet holder av dem. Åndelighet vil lede mennesker til den ene Kosmiske Sannheten hvorfra de har fått sine sjeler og som er deres endelige bestemmelse. Dette endelige og absolutte idealet er det Kosmisk Idealet — et ideal hinsides rekkevidden for tid, sted og person. Det er det Absolutte, uten og hinsides relativitet. Det eksisterer i sin egen stråleglans i all tid og for alle vesener i kosmos, enten de er mennesker eller mindre utviklede sjeler. Bare det Kosmiske Idealet kan være den samlende kraften som kan styrke og gjøre menneskeheten i stand til å slite lenkene sine og rive de trange murene av splittende tendenser.
-Fra Idea and Ideology, s. 89