Av Shrii Shrii Anandamurti
Intellektuelt sett kan vi dele mennesker inn i tre hovedgrupper: udyr, mennesker og guddommelige. Blant menneskene finner vi udyr i menneskelig skikkelse, mennesker i menneskelig skikkelse, og vi finner guddommelige i menneskelig skikkelse.
Hva innebærer vår meditasjon? Hva går våre intuitive øvelser ut på? Meditasjon er en marsj fra udyrets verden til den menneskelige verden til den guddommelige verden. Og til slutt blir dette guddommelige mennesket ett med det Høyeste. Dette punktet, hvor den guddommelige går opp i det Høyeste, er det endelige punktet for all slags bevegelse i livet. Så vi snakker om en marsj, noe som er dynamisk. I menneskelivet må en ikke støtte eller oppmuntre noe som er statisk. Dynamikk er loven og måten menneskelivet utvikler seg på.
I gammel tid levde det en svært lærd person ved navn Rohita. Han kjente alle skriftene ut og inn.
Hva betyr «skrifter» — sha’stra [på sanskrit]? Sha’s betyr «å styre» og tra betyr «som frigjør». Det som setter deg fri ved å styre det du foretar deg — «ikke gjør det, gjør det»; ved å styre på denne måten — er shastra, skrifter. Det gjør deg fri gjennom selvsuggesjon. Selvsuggesjon innebærer mantra-meditasjon. Manana’t ta’rayet yastu sah mantrah parikiirttitah — «mantra er en lydsammensetning som frigjør når en mediterer på det».
Rohita kjente altså godt til alle skriftene. Da han vendte tilbake fra mesterens hus og faren hans ba ham om å hjelpe til huset, sa Rohita: «Å, jeg har lest så mye i skriftene og er kommet til at det ikke er noen vits i å arbeide med vanlige ting. Vi bør egentlig ikke arbeide i det hele tatt. I stedet burde vi gå inn for å skaffe oss så mye kunnskap som mulig.»
Da svarte faren hans: «Å Rohita, den som beveger seg fremover, den som har utviklet sin fysiske og mentale dynamiske kraft, er velsignet. Og den svette kroppen til den som arbeider er den skjønneste kroppen i verden. Hele verden ynder å seg en som jobber så svetten renner. Selv Indra, gudenes herre, forsøker ustanselig å gjøre seg til venns med den som gjør det, med det arbeidsomme mennesket. Så Rohita, fortsett fremover, gå frem i livet, for liv er dynamisk.
Hvis en gjør ingenting, unnlater å arbeide; hvis en holder seg unna enhver form for arbeid, da «sover» ens velstand. Hvis noen sover intellektuelt og fysisk, da sover også vedkommendes skjebne. Men hvis en har vilje til å gjøre noe, da ønsker også ens skjebne å bevege seg fremover. Hvis en står stille, da står også ens skjebne stille. Hvis en beveger seg fremover, da beveger også ens skjebne seg fremover. Så Rohita, foreta deg noe, gjør noe, utøv noe.»
«Når en sover uvitenhetens døs hersker mørketiden (kaliyuga) i ens liv. Hvis en føler at en burde gå i gang med noe, kalles det bronsealderen (dvaparyuga) i ens liv; og hvis noen begynner å forberede seg på å virkelig foreta seg noe kalles det sølvalderen (tretayuga) i ens liv; og hvis en er kommet i gang med noe, mediterer, råder gullalderen (satyayuga) i ens liv. Så Rohita, foreta deg noe, gjør noe, utøv noe. Liv er å alltid gå inn for å gjenopprette balanse og likevekt. Liv er kamp. Liv er bevegelse fremover. Livet er en dynamisk kraft.»
Menneskelivet er dermed en bevegelse fra udyret til mennesket, og fra mennesket til det guddommelighet, og fra denne guddommeligheten til sammensmeltingen med det Høyeste. Dette er livet. Dette er de intuitive øvelsene dere gjør. Dette er meditasjonen dere utøver.
Men hør, når en skal bevege seg raskt fremover bør sinnet være lett. Hvis sinnet er tungt vil det være ute av stand til å bevege seg raskt fremover. Hva er det som tynger sinnet? Alle mulige urenheter i tankene. Buddha sa:
Sinca bhikkhu imam’ na’bam’ sitta te lahu messati,
Muinca pure muinca pacchata majjhe muinca bhabassa pa’ragu’.
«Fjern alt vann fra kroppsbåten din og gjør den lett. Gi avkall på alt som ligger foran deg, alt som ligger bak deg, og alt som finnes i mellom; og dra til den andre siden av verden.»
[Fra Dhammapada, Shlokas 369 og 348]
«Gjør sinnet ditt lett. Gi avkall på alle verdslige tanker, alle nedrige tanker, alle fordervelige tanker og gjør deg selv lett.» Å gjøre seg lett innebærer å fri seg fra alle urenheter. En magnet trekker lett til seg jernspon, men hvis jernsponet er fullt av urenheter vil ikke magneten kunne trekke det til seg. Så det Høyeste Selvet trekker deg alltid til Seg, men fordi du er så tung av verdslige urenheter kan du ikke trekkes mot Det.
Så hvordan kan en gjøre sinnet sitt fritt, hvordan kan en gjøre det lett, hvordan kan en fri sinnet sitt fra verdslige urenheter? Ved å tjene den lidende menneskeheten uselvisk uten å føle seg hindret av kaste, tro, religion eller kjønn. Du som mediterer må huske at meningen med livet ditt er å bevege deg fremover fra materie til mentalt, fra mentalt til sjel, fra sjel til den Høyeste Sjel. Dette er meningen med livet ditt, og mens du realiserer denne meningen må du tjene menneskeheten uselvisk. Glem aldri dette. Hvis du lykkes i å tjene verden uselvisk vil du garantert utvikle deg åndelig også.
Shubhamastu («Må dette være til det beste»).
Fra A’nanda Vacana’mrtam, 31. bind
© Ananda Marga Forlag 2004. Gjengivelse kun med skriftlig tillatelse.